5 - Moldova og pub crawl i Chișinău

Moldova er ikke et typisk turistland. Faktisk regnes det som det minst besøkte landet i Europa, hvis man ser bort fra diverse ministater som Liechtenstein og San Marino. 

Når jeg ankommer Chișinău står likeartede sovjetdesignede bygninger på alle kanter. Å navigere seg rundt i byen derfor ikke enkelt. I tillegg har jeg feilaktig antatt at Moldova er med i EU. Det er de ikke, og jeg er derfor uten internett. Med hjelp fra Karen på mobilen og fremmede på gaten — forsøker jeg å finne sentrum. 

Etter noen omveier kommer jeg frem. 

Ved byens paris-inspirerte triumfbue møter jeg Ivan, som skal vise meg rundt. Ivan er 32 år og jobber til vanlig som møbelsnekker, men har tatt fri fra jobb i dag for å guide meg rundt. 

Vi går forbi parlamentet, kjente landemerker og McDonalds. Ivan forklarer at McDonalds anses som «luksus» i Moldova. Det er med andre ord ikke hverdagsmat, men et sted du kan ta med kjæresten dersom du virkelig vil skjemme henne ut. 

Karen Auestad, takk note.

_____

Som en takk for turen spanderer jeg én øl på Ivan. 

Som sin takk for ølen tar Ivan meg med til en restaurant han beskriver som Moldovas McDonalds — bare med god tradisjonell moldovsk mat. 

Kjeden heter La Plăcinte. Ifølge Ivan er dette stedet å dra dersom man vil spise god moldovsk mat uten å havne i de typiske turistfellene.

Vi slår oss ned, og jeg bestiller Mamaliga, som Ivan omtaler som Moldovas nasjonalrett. Retten består av gris, pottis, rømme, surkål, en slags maisblanding og omelett. Trikset er å blande de ulike delene sammen. 

Det er overraskende godt. Anbefales om man drar til Moldova.

Til Ivan bestiller jeg side suppe, øl og vodka. 

Ivan prater livlig videre om eget liv, Moldovas historie og livet generelt. Han er tydeligvis singel, tidligere medlem av Kommunistpartiet og ikke fremmed for et glass eller to.

I løpet av to timer rekker jeg å spandere på han fire glass vodka og to øl. Alt dette (pluss suppen) kommer samlet på omtrent 85 norske kroner.

 (Ivan - for en mann!)

Etter vodka nummer fire dukker Anders opp. Vi markerer gjenforeningen med en øl og en vodka i fellesskap. Ivan foreslår videre en lokal pub crawl

«We go to places where local alcoholics go to in my hood»

Det ekte Moldova med andre ord. Til Ivans vannhull!

Den første baren heter Vin la Pahar og ligger gjemt nede i en kjeller. Det er få mennesker der, men til gjengjeld ganske mange fluer. Her kjøper vi hjemmelagd vișinată (kisebærelikør). Den er 27 %. Ifølge Ivan lages dette ved å la kirsebær og sukker trekke i sprit. Det smaker også nøyaktig som en kan forestille seg. Prisen er 10 lei – drøyt fem kroner.

Turen går videre til ny bar som ser ut som dineren i Seinfeld, bare i moldovsk drakt. Der kjøper vi vodka (200 ml) i pappkopper for syv lei (3,5 kroner). Der får vi også selskap av en lokal mann som synes det er svært gøy med selskap. 

 (Vodkaen)

Vodkaen drikker vi sammen med syltet agurk (en ganske hard prøvelse).

Det siste stoppet er Ivans faste vannhull. 

Hit drar han minst to ganger i uka. Etter all vodkaen har både Anders og jeg behov for noe annet. Anders og Ivan bestiller øl. Prisen er 25 lei — ca 12,5 kroner. Jeg bestiller en alkoholfri sitronøl (kan styre min begeistring for det) og kjenner at det nå er det på tide å ta kveld.

 (Ivan og Anders)