6 - Transnistria - landet som ikke eksisterer

Langs Moldovas østre grense mot Ukraina ligger en smal landstripe som offisielt er moldovsk territorium,  men som i praksis fungerer som et eget land. Området heter Transnistria.

Transnistria har egne pass, valuta og bilskilter. Territoriet har også egen regjering, politistyrke og militær. Det er ingen land som anerkjenner Transnistria som en selvstendig stat. Området støttes likevel både økonomisk og militært støttet av Russland. 

Transnistria er også vårt mål for dagen. 

Ettersom UD fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige til Transnistria, har vi for anledningen leid oss guide, Anni. 

Vi blir hentet klokken halv ti og kjører mot kontrollpostene inn til Transnistria. På veien passerer vi både moldovske militær, lokal milits og russiske «fredsstyrker».

Ved grensen må vi vise passene våre. I stedet for et stempel får vi en slags kvittering som viser at vi har tillatelse til å oppholde oss i området. Lappen må ikke mistes før vi skal ut igjen.

(Kvitteringen for Transnistria-besøket og kart over landet)

Første stopp er Bender-slottet:

Et imponerende skue.

Ifølge guiden på slottet har området blitt pusset opp to ganger de siste årene: først med EU-midler, så med russiske midler.

Slottet byr på eget torturkammer, våpenmuseum og massive borgmurer.

 Au!

 Vi koser oss!

Museet inneholder også utstillinger av svenske soldater. Årsaken er at den svenske kongen Karl XII styrte Sverige fra Bender-slottet i fire år, mens han kriget mot Russland på starten av 1700-tallet. 

 En svensk soldat?

Bender-slottet oppsummert: helt greit. 

____

Neste stopp er Transnistrias de facto-hovedstad, Tiraspol.

På kjøreturen benytter Anni anledningen til å fortelle at hun selv hovedsakelig snakker russisk. Vi får også vite at krigen i Ukraina er iscenesatt av USA og fremprovosert av ukrainerne. Det var Ukraina som angrep Russland, forklarer hun, og russerne måtte dessverre svare med samme mynt.

Det er liten tvil om hvilken side hun sympatiserer med. Vi vurderer at krigen neppe lar seg løse fra baksetet på bilen hennes, og lar temaet ligge.

Ryktet vi har hørt om Tiraspol, er at byen er som en reise tilbake til sovjettiden. Dette er også langt på vei hvordan stedet markedsfører som.

I realiteten er byen ganske lik andre byer i Moldova. Tiraspol har både fartskameraer, Teslaer og moderne supermarkeder. Vi møtte også lokale som pratet engelsk. 

Fotomotiver fra sovjettiden er det likevel ingen mangel på.

(To tullinger på det lokale Sheriff-supermarkedet)

(When in Transnistria you do Gopnik-squat!)

Dagens høydepunkt er middagen på restauranten Back in the USSR. Som navnet tilsier, er restauranten innredet som en tidsmaskin tilbake til de gode gamle sovjettidene.

Vi får servert fylte pannekaker med kylling og sopp, kylling Kiev og șașlîc – grillet svinekjøtt. Alt smaker ekstremt godt. Til dessert er det et vodkabrett med seks typer.

Stemningen er topp.

Etter middagen går turen tilbake over grensen og videre til Chișinău. Anni forsøker i det lengste å få Anders og meg med på byens natteliv. 

Det har egentlig ingen av oss spesielt lyst til.

Et ikke lite problem er imidlertid at verken Anders eller jeg er særlig gode på avvisning (vi er utpregede ja-mennesker). 

Vi lar oss derfor overtale til å besøke det Anni mener er Chișinăus beste sted for vin (som jeg ikke husker navnet på...)

Deretter lar vi oss overtale til fem minutter på en moldovsk nattklubb.

 

(Anni og en lei Anders)

Fem minutter viser seg å være mer enn nok før vi endelig greier å være tydelig nok med Anni at det nå er på tide å ta kveld. 

Vi skal tross alt opp neste morgen å ta sovjetisk tog i 14 timer.