7 - Vinsmaking og sovjetisk nattog

Skola skinner i Chișinău. Det er vel da ingenting bedre enn å ta beina fatt og besøke Moldovas fineste trapp (the 200-stairs) og landets tidligere store forbilder: Vladimir Lenin og Karl Marx. 

En joggetur rundt innsjøen i Valea Morilor-parken, hvor statuene står, kan for øvrig anbefales. Underveis blir vi for fjerde gang stoppet av nysgjerrige lokale som vil vite hvor vi kommer fra. Som turist i Moldova er man uten tvil populær.

Det siste stoppet før vi forlater landet, er Mileștii Mici, som regnes som verdens største underjordiske vinkjeller. Anlegget ligger i gamle kalksteinsgruver og består av mer enn 200 kilometer med ganger, hvorav rundt 55 kilometer brukes til vinproduksjon og lagring. Gangene ligger mellom 40 og 80 meter under bakken.

Dette er en tur Anders har booket. Vi blir hentet på morgenen av vår egen privatsjåfør, Bogdan. Han tar oss med til startpunktet hvor vi setter oss inn i en liten elektrisk golfbil sammen med 15-20 andre. 

Gangene under bakken fungerer som veier og har derfor egne, passende gatenavn, som Cabernet, Pinot og Sauvignon. En vinkjeller er imidlertid — ikke overraskende — ganske lik uansett hvor man drar. Det er uansett interessant å høre enkelte av historiene til kjelleren, blant annet om hemmelig rom osv. 

Etter omvisningen venter vinsmaking og mat med tilhørende intim livemusikk. Vi får også med oss to vinflasker før vår trofaste privatsjåfør kjører oss videre til togstasjonen. Hva prisen for dette gildet er, holdes hemmelig for undertegnede til slutten av turen. 

—— 

Turen videre går til Romania og București. 

Den normale måten å reise mellom hovedstedene på er å ta et direktefly til litt over en tusenlapp. Det tar omtrent én time.

Hvis man vil spare rundt fem hundre kroner, finnes det imidlertid et annet alternativ: Det historiske nattoget Prietenia. Navnet betyr «vennskap» på rumensk, og toget kan derfor passende omtales som Vennskapstoget. Reisetiden er rundt 14 timer.

Valget sier seg selv.

Prietenia omtales gjerne som et av Europas siste sovjetiske nattog. Vognene er av klassisk sovjetisk type, men ble bygd i kommunistiske Øst-Tyskland tidlig på 1980-tallet. Det er heller ikke mye som er gjort med toget siden den gang og det føles som å reise tilbake i tid.

Det mest spesielle skjer ved grensebyen Ungheni. Moldova bruker fortsatt den brede sovjetiske sporvidden, mens Romania bruker den smalere europeiske standarden. Toget kan derfor ikke fortsette inn i Romania på de samme hjulene.

Alle vognene må derfor løftes opp én etter én – med oss om bord. De moldovske hjulene rulles bort, mens rumenske hjul, tilpasset de rumenske skinnene, skyves inn under vognene.

Under denne operasjonen er toalettene stengt. Det har ikke alle øldrikkende passasjerer ved navn Anders fått med seg. 

Etter nesten tre timer er toget på skinner igjen til de tissetrengtes passasjerenes lettelse. 

Vi forsøker så begge å få oss noen timer med sårt tiltrengt søvn før vi ankommer București (enklere sagt enn gjort).

 (en sliten mann uten mye søvn)

Trøtte og slitne ankommer vi togstasjonen i Romania rundt klokken 08.00 på morgenen.